Jacinta

Jacinta er et mektig portrett av avhengighet, traume og det amerikanske fengselssystemet. Vi møter den unge moren Jacinta idet hun forlater Maine Correctional Centre, der hennes egen mor fortsatt sitter fengslet, og skal forsøke å gjenfinne forholdet til sin datter og til sitt nyktre selv. Dette viser seg å være en alvorlig utfordring for et menneske hvis liv så langt har vært preget av avhengighet – av moren, av det velkjente ved fengselssystemet, og av narkotika.

Filmen utmerker seg med et rått innblikk i en enestående form for lidelse – en runddans av misbruk og fengsling som har blitt en del av den amerikanske fortellingen. Filmen sammenstiller samfunnets mangel på støtteordninger for fattige i det amerikanske helse- og fengselssystemet med arvede traumer, nedfelt fra mor til datter, og presenterer en ytterst menneskelig innsikt i noe som ofte avfeies som nok en tragisk statistikk.

Hjernen bak filmen, Jessica Earnshaw, kommer inn i filmskapning fra en bakgrunn som fotograf, og det synes godt i hennes direkte og usminkede billedspråk så vel som i hennes tematiske interesse for den sosiale ulikheten som tynger landet hennes.

Elisabeth Aslesen

Regissør

Jessica Earnshaw er en amerikansk fotograf og filmskaper, hvis fotografier har blitt publisert i blant annet National Geographic, The New York Times og The Huffington Post. De fotografiske arbeidene hennes har fokusert på strafferett og helsevern, tematikk som også er til stede i debutfilmen Jacinta. Filmen vant pris for beste debuterende dokumentarfilmskaper ved filmfestivalen Tribeca i 2020. Earnshaw figurerte også nylig på Doc NYC’s «40 under 40»-liste.

Denne filmen inngår i