Å treffe blink på første forsøk
Ikke alle treffer blink på første forsøk, men disse debutantene har truffet en nerve hos oss. Bli kjent med fire dristige og sjarmerende spillefilmsdebutanter.
I tillegg til å ha en rekke fantastiske filmer på festivalen laget av veletablerte regissører, har vi fire bunnsolide førstegangsfilmer av fire vidt forskjellige regissører i seksjonen Pix Debut.
Amerikaneren Joshua Weinstein har tidligere jobbet med dokumentar, og var på reise utenlands da han kom på at han skulle lage film om hasidisk jødedom. Russeren Dmitrii Kalashnikover ble på sin side så fengslet av en bilulykke han så på YouTube at han lagde sin første spillefilm om russisk (trafikk)kultur. Ralitza Petrovas Godless setter søkelyset på Bulgaria tretti år etter overgangen til et demokratisk styresett i en film om hjemmesykepleieren Gana som er morfinavhengig. Ted Fendt som er født og oppvokst i Philadelphia lager på sin side filmer med ikke-profesjonelle skuespillere som får lov å være med på å utvikle manus.
Vi tok oss en liten prat om med årets debutanter for å spørre om hva som interesserer dem, de største utfordringene de har hatt med debutfilmen og hva de holder på med akkurat nå.
The Road Movie består av klipp fra dashboard-kameraer i russiske kjøretøy, og resultatet er en mosaikk av hendelser – og ikke minst ufiltrerte reaksjoner – som er langt fra dagligdagse for norske trafikanter.
Kjøp billetter her
Dmitrii Kalashnikover en russisk regissør, filmfotograf og klipper fra Arkangelsk. Før ”found-footage”- filmen The Road Movie har Kalashnikov regissert Film About Love (2014) og Waiting for the Snow (2015). Filmene hans har blitt vist på festivalene Visions du Réel i Sveits, ArtDokFest i Russland, IDFA i Nederland og True/False Film Fest i USA.
- Hvordan fikk du ideen til The Road Movie?
- Det hele begynte med at jeg kom over en episode på nettet som var filmet fra et dashboard inne i en bil. Videoen viste en bilulykke på vinteren der to biler krasjet inn i hverandre. Etter krasjet skjer det ikke noe på en lang stund, utover at det går en del folk foran kameraet for å sjekke om det var noen overlevende i bilen. Og mens dette skjer kan man høre en mor og en datter som snakket med hverandre og kommenterte situasjonen. Det de to fortalte ble som en sannhet for meg. Den ene kvinnen sier at menneskene tar en gammel mann fra bilen og dekker ham til med et laken, og hentyder at han var død. Mannen på videoen døde for meg da de sa dette. Men så sier datteren at den gamle mannen er levende og at menneskene utenfor bilden putter noe mykt under hodet hans. Da ble den gamle mannen plutselig levende for meg igjen.
Jeg ble helt satt ut av den effekten kommentarene til mor og datter hadde på meg. Spenningen i episoden var så intens at jeg var usikker på om jeg hadde sett noe lignende tidligere. Jeg har sett en del slike videoer tidligere på nettet, men dette var tidspunktet da jeg skjønte at de ikke bare var morsomme eller underholdende. De hadde en unik egenskap til å dokumentere. De representerer ”fluen på veggen” i sin reneste form. Ingen kontrollerer kamera. Det er ingen kameramann, ingen regissør. Alt som skjer er tilfeldig, selv når noe fremstår som et mesterverk.
- Har du hatt noen inspirasjonskilder til The Road Movie, og mer generelt når du lager film?
- Jeg så noen Dominic Gagnon filmer for noen år siden, og arbeidet hans åpnet øynene mine. Mest av alt fordi jeg ikke hadde tenkt over at dokumentarfilm kunne bli laget med videoklipp fra nett. I liker å finne nye ideer og muligheter når jeg ser på film, og da spiller det ikke så stor rolle om filmen er god eller dårlig. I tillegg kan jeg nevne at jeg blir veldig inspirert av YouTube-videoer!
- Hva var den største utfordringen med å lage The Road Movie?
- Den vanskeligste var å finne den rette strukturen og den riktige kombinasjonen av episoder i dokumentaren. Ideen til filmen var ganske klar fra begynnelsen av, så det store spørsmålet var hvordan jeg skulle kombinere materiale for å gjøre det til noe mer enn et lappeteppe av klipp
- Kan du fortelle om noen nye prosjekter som du jobber på?
- Jeg har mange ideer, men har ikke noen ferdigutviklet i øyeblikket. Jeg har veldig lyst til å jobbe med ulike former og sjangre, blant annet har jeg lyst til å kombinere dokumentar med animasjon eller gjøre noe som er på kanten av dokumentar og fiksjon. Eller VR kanskje rett og slett?
Joshua Weinsteins Menashe foregår nesten utelukkende på jiddisch, og utspiller seg i det jødisk-ortodokse nabolaget Borough Park i Brooklyn i New York. Menashe Lustig spiller tittelrollen som en ung enkemann som prøver å gjøre alle til lags, men som er i konstant pengeknipe og strever med å ta seg av sin elskede ti år gamle sønn Rieven.
Kjøp billetter her.
Regissør Joshua Z Weinstein fra New York har studert film ved Boston University i Massachusetts. Han har laget flere filmer tidligere, som novellefilmen Flying On One Engine (2008) og kortfilmen I Beat Mike Tyson (2012). Han jobber også som filmfotograf med særlig vekt på dokumentarfilm.
- Hvordan fikk du ideen til Menashe ?
- I løpet av en sommer i 2014 hadde jeg jobbet med en rekke dokumentarer om tung tematikk som aktiv dødshjelp, akutten på sykehus og tuberkulose i India og Sør-Afrika. I Sør-Afrika dro jeg på fottur og skrev ned ideer om hva jeg hadde lyst til å lage film om, og en av dem var om hasidisk jødedom. Bestefaren min hadde en lekebutikk i Brooklyn, og da jeg var ung var jeg ofte med ham på arbeidet. Jeg husker at jeg var dypt fascinert av å kjøre gjennom de ortodokse stedene i Borough Park og Crown Heights. Jeg visste jeg ville fortelle en historie som var så fremmed og interessant for meg som å reise til India, samtidig som jeg i et miljø nærmere der jeg bodde. Så jeg bestemte meg for å se på Borough Park gjennom en etnografisk og sosiologisk linse.
- Har du hatt noen inspirasjonskilder til Menashe?
- I forhold til Menashe så jeg flere filmer om det å være foreldre, blant annet Satyajit Rays Apu Trilogy, John Cassavetes’ Woman Under The Influence, Robert Bentons Kramer Vs Kramer og Dardenne-brødrenes The Kid With A Bike.
- Hva var den største utfordringen med å lage Menashe?
- Den største utfordringen var å finne mennesker fra det hasidiske miljøet som snakket jiddisch og som ville være med i filmen. Vi fant bare 30 mennesker, og måtte skrive roller som passet til de ikke-profesjonelle skuespillerne. Vi var alltid litt bekymret for om folk ville møte opp.
Miljøene vi filmet i var også en utfordring. Det er ikke som i den mer sekulære verdenen hvor folk sier ”ja, kom og film i kafeen min,” fordi de vil ha publisiteten. Publisitet innen hasidismen er en dårlig ting, og derfor måtte vi filme på flere forskjellige marked fordi vi ble nektet tid til å filme på samme sted. Vi hadde også problemer med tidsaspektet underveis fordi vi informerte miljøene vi filmet i at vi trengte seks timer til opptak og konstant fikk forespørsel om vi var ferdig etter 30 minutter.
- Kan du fortelle om noen nye prosjekter som du jobber på?
- Jeg var nettopp fotograf på den nye filmen til Milcho Manchevski som har tittelen Bikini Moon.
Ted Fendt fikk mye skryt for Short Stay etter premieren på filmfestivalen i Berlin i fjor. Denne mini-spillefilmen på 61 minutter er stort sett tatt opp i Fendts hjemby Philadelphia, og er både en bittersøt kjærlighetserklæring til byen og et komisk skråblikk på ubehjelpelige unge voksnes liv.
Kjøp billetter her
Ted Fendt (f. 1989) bor i New York hvor han arbeider som oversetter, filmtekster og maskinist ved kinoen Anthology Film Archives. Han har blant annet lagt tekst til filmer av Jean-Luc Godard, Eric Rohmer og Jean-Marie Straub/Danièle Huillet. Som filmskaper sverger han til analog teknologi, og både Short Stay og hans kortfilmer er tatt opp på 16mm film.
- Hvordan fikk du ideen til Short Stay?
- Jeg hadde tidligere jobbet med hovedrolleinnehaveren, Mike Maccherone, på en kortfilm i 2012. Det var noe med hans personlighet som fascinerte meg og som jeg ønsket å utforske videre i et lengre format. Dette fikk meg til å tenke på karaktertrekk ved andre folk som jeg kjente, blant annet en del som hadde vært i tidligere kortfilmer jeg hadde laget. Ingen i filmen er profesjonelle skuespillere, så jeg tok elementer fra alles personligheter og livshistorier da jeg skrev manuset til Short Stay.
- Har du hatt noen inspirasjonskilder for Short Stay, og mer generelt når du lager film?
- Mennesker og steder der jeg filmer. Av forskjellige årsaker liker jeg å jobbe med ikke-profesjonelle skuespillere som oppholder seg i autentiske miljøer – det er hoveddrivkraften bak filmene mine så langt. Som i så mange andre av prosjektene mine tenkte jeg på tidlig amerikansk lydfilm, spesielt de obskure komediene til Harry Langdon, Fatty Arbuckle, og Charley Chase i arbeidet med Short Stay.
- Hva var den største utfordringen med å lage Short Stay?
- Å koordinere timeplaner for en haug av mennesker som har andre fulltidsjobber var en virkelig utfordring. Det var et stort ansvar å passe på at folk ikke var mindre på jobb fordi de jobbet på mitt prosjekt.
- Kan du fortelle om noen nye prosjekter som du jobber på?
- I øyeblikket klipper jeg en film som jeg har holdt på å spille inn siden februar. Den er, som Short Stay, også spilt inn i Philadelphia men i et veldig annerledes miljø.
Bulgarske Ralitza Petrovas debutfilm Godless er et utrolig velspilt, kompromissløst og uforutsigbart drama. Irena Ivanova briljerer i hovedrollen som hjemmesykepleieren Gana. Hun er morfinavhengig, og etter å ha stelt sine eldre demente pasienter, stjeler hun ID-kortene deres, som kan brukes til å hente ut pensjon eller selges videre på svartebørsen. I det hele tatt er alle i Godless bedøvet, enten det er av dop, demens eller likegyldighet. Først da Gana en dag får høre en av sine eldre pasienter synge, våkner hun opp, og det er da ting begynner å gå virkelig galt. Godless får en ekstra mørk valør av det post-kommunistiske Bulgaria den utspiller seg i. Det er en verden av ekstrem fattigdom, hvor de fattige utnytter de enda fattigere, og hvor det er få tegn til positiv utvikling, selv tretti år etter overgangen til et demokratisk styresett.
Ralitza Petrova (f. 1976) er født i Bulgaria og jobber i hjemlandet, Frankrike og England. Hun er utdannet fra National Film and Television School i London. Hennes kortfilmer har høstet priser i en rekke land og konkurrert på festivaler som Berlin og Cannes. Godless er hennes debut og vant Golden Leopard for beste film på Locarno-festivalen i 2016.
Kjøp billetter her
