Portrett Oslo: MINE OSLOFILMER
Med seksjonen Portrett Oslo inviterer vi inn en ekstern kurator som programmerer sitt Oslo på film. Årets kurator er Jannicke Systad Jacobsen , filmregissør og manusforfatter som har bodd i Oslo siden 1999.
Herman (1990), Budbringeren (1997), Alt for damene (1999)
Jeg ankom trolig Oslo første gang fra vestsiden, og ble kjent med byen derfra. Mormorbodde ved Frogner kirke, og jeg gikk i Hydros barnehage i bunnen av Bygdøy Allé. Mamma jobbet i Hydro, i Bygdøy Allé 2. I neste kvartal lå platebutikken Opus 8 og over gaten fotobutikken Phos Foto hvor jeg senere hadde deltidsjobb. Frogner var på et vis Oslo for meg da jeg var liten. Når vennene mine og jeg etter hvert tok bussen inn til byen på egenhånd husker jeg de grønne kastanjetrærne som startet ved Olav Kyrres Plass som en port inn til Oslo. Vi tittet opp på bygårdene og vinduene vi passerte, og fantaserte om å bo der selv en dag.
På ungdomsskolen leste jeg Beatles, Lars Saabye Christensens oppvekstskildring fra 1960-tallets Frogner. Etter den leste jeg de andre romanene han hadde gitt ut til da; Amatøren, Billettene og Jokeren. Jeg tror ikke jeg leste Herman, men jeg husker filmen ble laget, for en jente med rødt, krøllete hår på skolen som gikk på barneteater var på audition til rollen som tittelpersonens venninne Ruby. Den nydelige, sorgmuntre filmen Herman (1990) om 11 åringen som brått mister håret og alle traumene det medfører, foregår på Briskeby og rundt Uranienborg. Frogner anno 1961 føles «italiensk». Karakterene er typer og personligheter. De lever side om side i et tettvevd nabolag hvor alle passer på hverandre, vet alt og trår til når Hermans krise inntreffer.
I første etasje i mormors oppgang bodde Kjell fra Olsenbanden. Karsten Byhring. Det ga et visst sus av glamour. Et messingskilt på en dør med navnet til en filmstjerne. For noen år siden kom onkelen min over en gammel Olsenbanden-film på TV. En scene i filmen var spilt inn i Balchens Gate, hvor Karsten Byhring / Kjell og mormor bodde (ikke sammen). Der, på balkongen sin i fjerde etasje står tilfeldigvis mormor! Sannsynligvis uten at hun vet det, er hun foreviget på 35mm. En liten prikk i norsk filmhistorie. Den filmen ville jeg gjerne vist dere, som en homage til mormor, men hverken onkel eller jeg husket tittelen. Jeg prøvde å finne den igjen, men etter å ha leid og bommet på fem Olsenbanden-filmer begynte det å føles destruktivt.
Jeg husker at Budbringeren (1997) kom på kino mens jeg studerte teatervitenskap. Grønland, Tøyen og Gamlebyen hvor den mørke komedien utspiller seg, var foreløpig ukjent territorium for meg, men Oslo var i ferd med å utvide seg og ekspandere. Filmen minner meg om da små, smaksrike dessertkaker kom til byen og Pascal åpnet sitt første utsalg i Tollbugata. Det franske konditoriet serverte også veldig god traktekaffe. Og merkelig nok var en kake og kopp kaffe priset så det passet et studentbudsjett. Kollokviegruppen vår endte derfor ofte på Pascal. Både Pascals kaker og Budbringeren var sterke, sanselige opplevelser. Kjærlighetshistorien om den lengselsfulle, korrupte postmannen Roy er skitten og møkkete. Det er som om filmbildene lukter. Noe få norske filmer gjør, men som jeg kunne ønske flere gjorde.
Etter to år på filmskolen i London flyttet jeg sommeren 1999 til Oslo, og mormors leilighet. Borte var både hun og Kjell fra Olsenbanden. Det var uansett ikke på Frogner ting skjedde, men på Grünerløkka. På få år hadde det tidligere arbeiderstrøket skiftet ham til trendy bydel med hippe barer. I Alt for damene (1999) beskrives kollisjonen mellom ny og gammel tid gjennom den aldrende konfeksjonshandleren Ulf Hallén. En frittalende og frekk, men også oppriktig og velmenende mann som nekter å tilpasse seg endringene rundt han. En presis, bittersøt og komisk tilstandsrapport fra en ny tid som for lengst er forbi.
Kanskje er en by en blanding av minner og drømmer? Noe som har skjedd, og noe man håper vil skje? Glimt av en fortid og en mulig fremtid. I alle fall rommer de tre Oslofilmene jeg har valgt begge deler. God film!
Jannicke Systad Jacobsen
Torshov, mai 2023
PS. Kort etter programmet var satt, tikket en melding inn fra min onkel. Han kunne meddele at det er i Men Olsenbanden var ikke død! (1984) at mormor dukker opp på balkongen som forundret statist, ca. 41 minutter ut i filmen! Det kan se ut som hun vinker.