Theatre of Thought

Werner Herzog retter blikket mot nok et mystisk landskap - den menneskelige hjernen - for å få prøve å forstå hvordan en mengde vev kan produsere dype tanker og følelser.

Med dette som utgangspunkt utforsker Herzog møtet mellom hjernen og teknologien gjennom intervjuer med teknologientreprenører, matematikere, kirurger og filosofer.

Forfatter Fatou Åsbakk har skrevet frie tekster om et utvalg filmer på årets Oslo Pix Filmfestival. Under er hennes tekst om Theatre of Thought.

I 2019 hadde jeg et lengre, intenst og mest «ovenfra og ned forhold» til Werner Herzog. Han var min lærer i faget film, via den internettbaserte kursserien Masterclass. Og det er nok grunnet denne gamle relasjonen at jeg umiddelbart kjenner på en ambivalens som sier: Å nei, nå skal Werner, med sin raspende røst lære meg noe igjen samtidig som: jeg har full tiltro, på grensen til trygghet, til denne karakteristiske engelsken med tysk aksent. Hva vet jeg vel ikke om for eksempel Bjørnemannens liv og levnet takket være den? Og etter gjennomsyn av hele denne nyeste filmen må jeg legge meg flat og konkludere med at den blandede følelsen kan jeg legge på hylla, for Werner er like så forvirret som meg, og prøver bare å finne en forståelig vei inn i dette nevroteknologiske fremtidslandskapet med robotarmer, implantater som kurerer Parkinson, chiper som er robuste nok til å tåle (stress)saltet i hjernen din og hårstråtynne tråder som kan styre deg fra ryggmargen, som det T of T befinner seg i.

Allerede hos forskeren ved IBM som tegner formelen for (kvante?) qbits(!?) undrer vi: er det forker (sånne som Poseidon sikkert eier flere av) eller firetall han tegner på tavla si? Vi henger heller ikke helt med under forklaringen på hvordan såkalte hydraer slår hjul med sine få fattignevroner, mens vi går rundt her i livet og tror at våre to hjernehalvdeler er den samme duden. Og det er kanskje ikke så rart vi føler på en viss tilkortkommenhet i dette selskapet, for nær sagt samtlige i Theatre of Thought har en Phd (bortsett fra balansekunstneren Philipe Petite som ulovlig balanserte mellom WTC byggene i 1974). Ja, vi får virkelig møte på et knippe av mennesker med spesielle interesser (og kanskje behov) i løpet av disse to skoletimene (pluss de sytten minuttene jeg bare stirrer ut vinduet på søyleeika og lar summingen fra spesialistene drive på i bakgrunnen, litt likt en podkast). Og selv om tematikken kjennes både sci-fisk og skremmende, vil du ikke ha noen andre enn Herzog til å følge deg forvirret gjennom det.

Fatou Åsbakk

Regissør

Werner Herzog (f. 1942) er en tysk filmskaper kjent for verkene Aguirre, the Wrath of God (1972), Fitzcarraldo (1982) og Grizzly Man (2005). Filmene hans utforsker ofte mennesket i møte med naturkreftene. Herzogs filmer har gjennom årene mottatt kritikerhyllest og utallige filmpriser, og han regnes som en av vår tids store filmskapere.

Denne filmen inngår i