Dirty Dancing

Det finnes ikoniske filmer. Og så finnes Dirty Dancing.

Med elektrisk utstråling og kjemi, godt støttet av et soundtrack i eliteklassen og danse-moves som man aldri tidligere hadde sett på lerretet, vrikket Patrick Swayze og Jennifer Grey seg inn i historien – og flere generasjoner med ungpikehjerter. Men ved siden av den umiddelbare og nærmest magnetiske audiovisuelle tiltrekningskraften denne filmen har på så mange mennesker, er den også en ganske modig og politisk film: Svært sentralt i alle de viktigste dilemmaene i filmen står jenters og kvinners rett til å bestemme over sitt eget liv, sin egen skjebne og sin egen kropp. Dette kombinert med de til tider svært eksplisitte dansebevegelsene man får se, gjorde nok at Dirty Dancing for mange var hard kost å svelge da den kom ut – men heldigvis for oss blir denne klassikeren nesten bare bedre med åra. Ikke bli sittende i hjørnet denne kvelden!

I samarbeid med Norsk Filmklubbforbund.

Emile Ardolino (f. 1943) var en New York-født regissør og produsent som var aktiv på 80- og 90-tallet. Dirty Dancing vant både Oscar og Golden Globe for originalmusikk, og må regnes som Ardolinis aller største filmarv. Imidlertid er han for mange også kjent for komedien Sister Act fra 1992.