HAN

Elleve år gamle Harald (Frank Werner Laug) får verken anerkjennelsen eller forståelsen han higer etter fra familie og skole, noe som gjør ham frustrert og innelukket. Eirik (Emil Johnsen) er en arbeidsledig noen-og-trettiåring som en gang i tiden hadde store gründerplaner, men siden falt utenfor og nå ydmykes på NAV. Den anerkjente manusforfatteren Petter (Johannes Joner) er 60, har lenge planlagt å lage en storfilm om Fridtjof Nansen, men blir kvotert ut og sliter med mindreverdighetskompleks.

I HAN følger vi disse tre mennene gjennom et døgn, der de på hver sin kant av Oslo opplever sosiale og emosjonelle fall. Spillefilmdebutant Guro Bruusgaard har selv uttalt at hun fikk ideen til filmen etter å ha lest et sted at når kvinner ble spurt om hva de fryktet mest hos det motsatte kjønn, var svaret å bli drept eller voldtatt. Da menn fikk det samme spørsmålet, var svaret å bli ledd av.

Statistikken viser at gutter i større grad enn jenter faller utenfor på skolen. Samtidig blir populistiske bevegelser som alt-right typisk omfavnet av sinte og krenkede menn. Og selv om mannen fortsatt har størst økonomisk og reell makt i samfunnet, snakkes det stadig oftere om en mannsrolle i krise.

HAN er både tragisk og komisk. Det er ingen tvil om at Bruusgaard med sitt direkte og høyst aktuelle blikk på utenforskap, krenkelser og mannsrollen har laget en av årets viktigste, norske filmer – båret frem av imponerende skuespillerprestasjoner fra de tre hovedrolleinnehaverne.

Johanne Svendsen Rognlien

Regissør

Guro Bruusgaard (f.1977) kommer fra Nøtterøy og er utdannet ved Nordland Kunst- og filmfagskole og Filmhögskolan i Göteborg. Hun gjorde seg bemerket med den prisvinnende kortfilmen Sirkus i 2010. Bruusgaard virker både som regissør, produsent, manusforfatter og klipper, og har lenge samarbeidet med den svenske regissøren og manusforfatteren Fijona Jonuzi. I 2017 startet hun selskapet Alternativet Produksjon sammen med tre andre norske filmskapere.

Denne filmen inngår i