Tommaso

Det hviler alltid en underliggende følelse av uro over Abel Ferraras filmer, selv om det på overflaten ser ut til å være i skjønneste orden. Den forhenværende filmskaperen Tommaso (Defoe) bor sammen med sin mye yngre, italienske kone og deres tre år gamle datter i en leilighet i Roma. Etter årevis med fest, sex og narkotika har han tilsynelatende slått seg til ro med et stille familieliv, og han går til jevnlige møter i den lokale AA-gruppa. Men med ett er det som demonene fra fortiden kommer til å overflaten, i foruroligende drømmesekvenser med betydelige nikk til Ferraras kanskje beste film, Bad Lieutenant.

Dette er utvilsomt Willem Dafoes film, og få kunne gestaltet Tommasos tvetydighet mer intenst. Med sitt svært uttrykksfulle ansikt og spill klarer Dafoe å mane frem en av de mest komplekse karakterene sett på filmlerretet på lenge. I det ene øyeblikket er han tilsynelatende omsorgsfull far og ektemann, i det neste er det som The Green Goblin fra Spiderman-filmene igjen har tatt bolig den amerikanske legenden.

Abel Ferrara (f. 1951) slo seg opp i New Yorks filmscene på 80-tallet. Han ble for alvor et navn å regne med da han regisserte de ultra-voldelige klassikerne King of New York og Bad Lieutenant med Christopher Walken og Harvey Keitel i hovedrollene på starten av 90-tallet. De senere årene har han hovedsakelig laget filmer i Italia.