Blodsbånd

Er det noe danskene kan, så er det å lage sterke filmer om dysfunksjonelle familier som evner å overraske. Blodsbånd er intet unntak, og fikk med rette solid mottakelse da den hadde premiere under Berlinalen tidligere i år.

Hovedpersonen Ida mister moren i en dramatisk bilulykke hun selv er involvert i, og flytter med brukken arm inn hos tante Bodil (Sidse Babett Knudsen). Bodil er en matriark uten sidestykke som driver et lugubert utested. Hun styrer sine tre sønner Mads, David og Jonas med hard hånd, og de lar seg alle mer eller mindre frivillig dominere. Det tar ikke lang tid før Ida skjønner at familiens bar kun er et skalkeskjul for den ulovlige virksomheten familien bedriver som lånehaier. Og før hun vet ordet av det er også Ida underlagt Bodils klamme familiedynasti.

Jeanette Nordahls spillefilmdebut er en sterk fortelling som spiller på det gamle ordspråket «blod er tykkere enn vann». Et velskrevet manus gir skuespillerne mye rom til å skape nyanser i det som ellers kunne blitt endimensjonale karakterer. Nykommeren Sandra Guldberg Kampp spiller glitrende som den mystiske Ida, og holder igjen nok til at vi som publikummere hele veien lurer på hvor lojaliteten hennes ligger. Det er også en fryd å se Sidse Babett Knudsen, for mange kjent fra den danske tv-serien Borgen, i rollen som en livsfarlig mor som gjør alt hun kan for å beskytte sitt eget kjøtt og blod.

Regissør:

Jeanette Nordahl (f. 1985) er utdannet regissør fra den alternative, danske filmskolen Super16 med avgangsfilmen Waiting for Phil (2012), som ble nominert til Robert-prisen for beste kortfilm i 2013. Nordahl har også regissert kortfilmen Nylon (2015) og jobbet som regiassistent på tv-serier som Borgen (2011) og Bedrag (2016). Blodsbånd er hennes spillefilmdebut, og hadde premiere under Berlinalen tidligere i år.