Hereditary

Ondskap går i arv i familien Graham.

Det er Ellen Grahams begravelse. Datteren Annie (Toni Collette) holder en tale hvor hun beskriver moren som en vanskelig og hemmelighetsfull kvinne. En underdrivelse, viser det seg, ettersom en serie dypt forstyrrende hendelser hjemsøker Graham-slekten. Den som påvirkes sterkest av dødsfallet er den yngste datteren, Charlie – et utskudd på skolen, som bruker store deler av fritiden sin på å sette sammen små figurer fra søppelrester og døde dyr. Når eldstebroren tvinges til å ta med Charlie på en skolefest tar tingene en grusom vending som endrer livene deres fullstendig.

Dette er skrekkfilm i mesterklasse. Regissør Ari Aster leverer en debutfilm som ikke bare tyder på en strålende karriere framover, men også en selvsikkerhet som ofte ses i filmer av regissører med en mye lenger CV. Ingenting ved denne debuten er famlende. Den lykkes aller best i den emosjonelle nerven som underbygger skrekkelementene. Aster tar seg god tid til å la oss bli kjent med disse karakterene; sorgen og den påfølgende frykten de føler speiles eksepsjonelt godt i publikum. Alt føles fryktelig ekte. Og det blir virkelig fryktelig. Toni Collette gjør i tillegg en prisverdig prestasjon der paralleller lett kan trekkes til Jack Nicholson i Ondskapens hotell.

Om man slår sammen Eksorsisten og Rosemary’s Baby, og sper på med enda mer spiritualisme, får du Hereditary: filmen som lamslo Sundance tidligere i år. Eksepsjonelt godt spill og en uhyggelig atmosfære som få filmskapere klarer å oppdrive gjør dette til et genuint mesterverk!

«Hereditary takes its place as a new generation's The Exorcist – for some, it will spin heads even more savagely.» – Time Out New York

Ari Aster er utdannet regissør fra AFI Conservatory. Han har skrevet og regissert flere kortfilmer, blant annet The Strange Thing About the Johnsons (2011) og Munchausen (2013) som er blitt vist på flere filmfestivaler. Hereditery, som hadde premiere ved årets filmfestival i Sundance, er hans spillefilmdebut.